Hjem Vårt arbeid Flyktning og inkludering Velkommen til Au Pair Center Nyheter Au pair: Først og fremst kulturutveksling

Au pair: Først og fremst kulturutveksling

Når både mor og far har krevende jobber, og tiden ikke strekker til for å ta seg av hus og hjem og barn, kan det være fristende å skaffe en au pair. Det mange ikke vet, er at ordningen først og fremst handler om kulturutveksling.

(Tekst: Linn Stalsberg Foto: Werner Anderson)

Tanken bak au pair-ordningen er at vertsfamilien og au pairen skal lære av hverandre.

– Au pairen skal være som et familiemedlem som er med på ferie om hun vil, bli kjent med Norge og gå på norskkurs. Til gjengjeld kan au pairen kan lære barna engelsk eller andre språk, sanger fra hjemlandet og annet som gjør at familien blir kjent med en annen kultur, forteller Cathrine Sanden, nestleder og ansvarlig for au pair-formidling i Atlantis Utveksling

Atlantis utveksling er en ikke-kommersiell stiftelse som har spesialisert seg på utvekslingsprogrammer for ungdom og voksne. Stiftelsen formidler au pairer til norske vertsfamilier og står i dag for omtrent ti prosent av au pairer i Norge.

factbox 

Atlantis ønsker flere endringer i dagens lovverk, blant annet:

  • at alle au pairer må komme gjennom en organisasjon, og med det kvalitetssikre både vertsfamilier og au pairer
  • at kun godkjente byråer kan drive au pairformidling, dvs. at man utsteder en lisens og retningslinjer for hvordan slik formidling skal foregå
  • svartelisting eller karantene for vertsfamilier som misbruker ordningen

– Ordningen er ikke en formidling av hushjelper, selv om vi er smertelig klar over at den noen ganger fungerer nettopp slik, sier Sanden. Hun har også erfart at enkelte tenker på au pairordningen som en måte å hjelpe på.

– Å ha au pair handler ikke om å hjelpe fattige. Hvis du vil hjelpe noen på Filippinene, så send penger eller bidra til en organisasjon, oppfordrer hun.

30 timer i uka

For mange er et år som au pair et friår og en mulighet til å reise og oppleve noe nytt. Og selv om kulturutveksling er hensikten med au pair-ordningen, mener Cathrine Sanden at det ikke skal legges skjul på at en au pair kan være til god hjelp for mange familier i tidsklemma. Og så lenge reglene for arbeid og fritid følges, og så lenge au pairen ikke blir satt til å passe barn på fulltid er alt som det skal være. 

– En au pair skal jobbe maks 30 timer i uka, og kan for eksempel bidra med levering og henting i barnehage og skole, og gjøre lett husarbeid. Vertsfamilier som får au pair gjennom oss må bevise at de har annen barnevaktordning på dagtid. Det er ikke meningen at en au pair skal passe barn hele dagen, sier hun.

Tryggere med byrå

Atlantis arbeider for at au pairer skal velge å reise via et byrå, og ikke via private aktører på nettet. Dette gjelder både for norske au pairer som reiser ut, og for utenlandske au pairer som kommer hit. Som au pair-formidler samarbeider Atlantis kun med organisasjoner som de har tillit til. Dette betyr sikkerhet for alle involverte.

– Au pairer som kommer til Norge gjennom oss har politiattest, legeattest og minst to referanser. Videre har de vært igjennom et motivasjonsintervju og en engelsk-test. En norsk familie som ønsker en au pair, får 15–20 sider med informasjon om hver kandidat, der de blant annet kan se på vitnemål og hvilke hobbyer den enkelte har. Vi kan hjelpe både vertsfamilier og au pairer til å finne en bra match, sier Sanden.

Det avgjørende er å ha gode partnerbyråer i andre land, men det er ikke like enkelt alle steder. For eksempel formidler ikke Atlantis lenger filippinske au pairer til Norge. Etter at deres samarbeidspartner på Filippinene ble lagt ned, har det ikke lyktes Atlantis å finne en ny seriøs aktør de kan jobbe sammen med. Sanden forteller at mange formidlingsbyråer ligner mer på agenter for trafficking, som ser muligheten til å tjene penger på formidling av au pairer.

– De fleste au pairer fra Filippinene kommer derfor via databaser på internett, og dette synes vi er skummelt både for vertsfamilien og au pairen. I tillegg kommer dessverre noen av au pairene via agenter som tar seg godt betalt for tjenesten.       

Om matpakker og homofile

For de fleste au pairer som kommer til Norge fungerer det bra. Men de som kommer hit kan ha svært ulike forutsetninger for å forstå Norge og norsk kultur og språk.

– For eksempel vil en tysk jente på 19 år som har vært på ferie i Norge mange ganger, ha helt andre forutsetninger enn en 27-åring fra Thailand. Derfor har vi laget en startpakke for au pairer. Her forklarer vi litt om hvordan vi lever i Norge, om alt fra matpakker til at homofile kan gifte seg, forklarer Sanden.

Likevel hender det problemer dukker opp – som oftest på grunn av kulturforskjeller.

– Ei jente fra Peru kan for eksempel oppleve det som nedverdigende å måtte støvsuge, fordi hushjelp er vanlig i Peru, selv hos folk med lite penger. Og for tyske au pairer kan det være vanskelig å vaske badet, som de opplever som en privat sone, forteller Sanden.

– Et typisk problem er at au pairen isolerer seg, sitter på internett halve natten, og vertsfamilien blir usikker på hva de skal gjøre. Da må vi veilede, og si til au pairen at dette kan forsterke hjemlengselen. For noen betyr dette nattlige internettlivet at de ikke kommer seg opp om morgenen og får levert unger på skolen, sier Sanden.

Så lenge problemene handler om misforståelse på tvers av kultur kan det meste løses gjennom samtale. Men noen ganger er det mer alvorlige ting en au pair trenger hjelp til. For dem har Atlantis en 24-timers nødtelefon for au pairer, og henviser au pairer som trenger juridisk hjelp videre til JURK – Juridisk rådgivning for kvinner, NAV eller en advokat.

 Lovbrudd

Atlantis formidler omtrent 200 au pairer hvert år til Norge og har derfor god oversikt over hver og en av dem. Men de aller fleste au pairer ankommer Norge privat. Dem er det ingen som har ansvar for eller oversikt over.         

– Vi har lenge ønsket oss en slik nettside som denne, et sted som kan være et samlingspunkt for au pairer og alle som jobber med au pairer. Vi får mange henvendelser fra folk som ikke har reist gjennom oss. Men selv om vi gir råd etter beste evne, har vi ikke ressurser til å hjelpe alle, sier Sanden.

Hun er kjent med noen stygge saker fra au pairer som har kommet til Norge privat.

– Vi vet om au pairer som har blitt kastet ut av vertsfamilien, eller blitt seksuelt trakassert. Noen har blitt leid ut som vaskehjelp hos naboene, én sov på en sofa i stua uten eget rom, noen har jobbet 50–60 timer i uka. Det er flere stygge saker enn man tror når det gjelder jenter som kommer utenom byråer, men de fleste kommer aldri fram i lyset, sier Sanden.

Hun mener noen familier burde blitt svartelistet av UDI, men av hensyn til personvernet lar ikke det seg gjøre. Atlantis håper på at dette kan bli mulig gjennom en lovendring i 2013. I mellomtiden har stiftelsen sin egen svarteliste over familier som de vet ikke behandler sin au pair bra nok.

– Noen tror de kan ha en egen privat kontrakt med au pairen der det står at hun kan jobbe mer, eller gjøre andre tjenester enn de som står i regelverket. Men man kan ikke regulere en lov med en egen lov. Private avtaler gjelder ikke, konstaterer Sanden.

Gråsoner i regelverket

Sanden mener at dagens regelverk for au pairer er fullt av gråsoner, og Atlantis jobber for å endre på dette.

– For eksempel er det slik at au pairen må ha arbeidstillatelse, og vertsfamilien blir arbeidsgiver. Men dette er en egen au pair-tillatelse, de kan kun jobbe 30 timer i uken. Noen tror arbeidstillatelsen gjelder generelt, men det er ikke tilfelle, forklarer Sanden.

Sommeren 2012 ble det bestemt at ingen au pairer i Norge kunne ha egne barn i hjemlandet. Dette er Atlantis glad for.

– Vi har alltid hatt regel om at au pairer ikke må ha egne barn og har kjempet for en slik regel. Vårt mål er å holde fast ved og framheve kulturutvekslingsaspektet ved ordningen, og å trygge både au pairer og vertsfamilier, sier Cathrine Sanden.

21.12.2012 | Tine Solberg Johansen
Tilbake