Hjem Vårt arbeid Flyktning og inkludering Velkommen til Au Pair Center Nyheter – Au pair-ordningen fungerer bra

– Au pair-ordningen fungerer bra

Natalia Ravn-Christensen i Energy Au Pair mener au pair-ordningen fungerer svært godt, og at de fleste au pairer er veldig fornøyde med både lønn og vertsfamilie i Norge. – Det er synd mediene bare fokuserer det negative, sier hun.

Ved siden av Atlantis Utveksling er Energy Au Pair det eneste byrået for au pairer og vertsfamilier i Norge. Til sammen formidler disse to byråene 20 prosent av au pairer til landet, mens 80 prosent kommer via private annonser.

Leder i Energy Au Pair Natalia Ravn-Christensen begynte først med uformell formidling av venninner fra hjemlandet Ukraina som au pairer til Danmark, der hun bodde tidligere. Senere utviklet hun dette til Energy Au Pair, som i dag holder til i Oslo.

Au pairer kan registrere seg gratis hos Energy Au Pair, deretter foretas grundige intervjuer via telefon og sjekking av papirer og referanser.

Ravn-Christensen formidler også filippinske au pairer direkte fra Filippinene, etter at regelverket åpnet for dette i juli 2010. Hun legger ikke skjul på at disse er mest etterspurt. Alt i alt formidler Ravn-Christensen au pairer fra 39 land til norske familier, mellom 30 og 40 hver eneste måned.

– Filippinere snakker godt engelsk, er vant til å arbeide i andre land og er kristne, de har humor og mange likehetsrekk med nordmenn i væremåte, mener hun. For mange av dem er Norge ofte siste stopp på en rundreise som au pairer i Europa.

– De får god lønn her og blir behandlet bra, hevder Ravn-Christensen. Hun sier at mange filippinere opplever Norge som et paradis der de for første gang blir likeverdig behandlet.

– Mange mener at au pairer tjener dårlig, men for dem er det mange penger. En lærer i Ukraina tjener 1200 kroner i måneden. Her får hun 5000 kroner før skatt, ved siden av kost og losji, for en 30-timers uke. Dette er ikke dårlig betalt, mener Ravn-Christensen.

Hun synes det er bra at politikere åpner Au Pair Center og handler, i stedet for bare å snakke eller avvise hele au pair-ordningen.

En form for u-hjelp

Ravn-Christensen er kritisk til dem som er kritiske til au pair-ordningen. Hun mener mange au pairer får mer enn de forventer; både når det gjelder penger og hva de lærer av andre ting gjennom å være i Norge.

– Mange som kommer fra fattigere deler av verden får lære om demokratiet i Norge og ser at ting fungerer uten korrupsjon, de betaler skatt, de ser at barn bruker datamaskiner og har stor frihet, de kommer ofte til ressurssterke familier med respekt og likestilling. Dette er kunnskap innenfra et samfunn som de tar med seg hjem. Der vil de ikke lenger tåle urettferdighet, tror Ravn-Christensen. Hun sier at mange skifter politisk ståsted og vennekrets når de kommer tilbake etter erfaringer utenfra.

– Jeg føler oppriktig at au pair-ordningen bidrar til noe positivt. Egentlig er det en form for u-hjelp, der man lar folk utvikle seg og tjene penger. Jeg synes regelverket i dag stort sett er bra og beskytter au pairene godt, sier Ravn-Christensen.

Hun mener slett ikke at ordningen har gått ut på dato, slik noen av kritikerne hevder.

At det er mørkt i Norge, at mange har hjemlengsel i starten og at det kan være problematisk innimellom å bo hos arbeidsgiver, er noe man bare må gjennom, mener hun.

– Mange ønsker også å bli her etter at de er ferdige som au pairer. Men regelverket er dessverre strengt når det gjelder videre oppholdstillatelse, sier hun.

Au pairene hun formidler fra Ukraina er ofte høyt utdannede, og for dem er det lettere å få utdanningen godkjent, søke jobb og bli her, ikke minst fordi de har lært seg norsk mens de var au pairer.

– Mange som er kritiske til au pair-ordningen, som JURK eller politiet, møter bare tilfellene der det går galt. Men jeg får mange positive tilbakemeldinger både fra au pairer og familier, sier Ravn-Christensen, som synes det er synd mediene har så lite fokus på positive erfaringer.

– Noen familier vil ikke fortelle til de andre at de har au pair på grunn av det dårlige ryktet. Det synes jeg er synd, for mange au pairer, ikke minst fra Filippinene, har stor yrkesstolthet, sier hun.

Hun ser at norsk arbeidsliv med offshore og ukurante arbeidstider, samt moderne familiemodeller med bare en forelder, gjør at mange har et reelt behov for hjelp i hjemmet.

– Vi må være realistiske. Mange av disse ville ikke hatt råd til å ha hushjelp, men de har mulighet til å ha au pair, sier hun.

Vertsfamilier må tenke nøye gjennom sine behov

– Jeg har flere faste kunder som kommer tilbake for å få ny au pair. Det er viktig at rett au pair treffer den riktige familien, og jeg spør begge parter detaljerte spørsmål for å finne riktig match, forteller hun.

Au pairen må for eksempel svare på om hun kan svømme, sykle, kjøre bil, er vant til hunder, om hun ønsker å bo i stor eller liten by, og om hun kjenner noen her. Gjør hun det, får hun ofte en vertsfamilie i nærheten av venninnen.

– Au pairer har ulik personlighet og ulike ønsker. Dette forsøker jeg å ta hensyn til. Noen ønsker å være mye sammen med familien, andre vil være mye med venner. Det samme med vertsfamilien; noen har kanskje ønsker om å være mye sammen med henne, mens andre har hatt mange au pairer og er mindre lystne på å fortelle om Norge for femte gang, sier Ravn- Christensen. Hun intervjuer også vertsfamiliene og forteller at mange bruker utrolig lang tid på å velge en au pair.

Hun sier også at det er noen familier som erfarer at det å ha au pair ikke egner seg for dem: De fikser ikke å ha en fremmed person i huset.

– Dette er noe vertsfamilier må tenke nøye gjennom på forhånd, mener Ravn- Christensen.

Viktig møteplass

Et par ganger i året arrangerer Energy Au Pair sosiale treff for sine au pairer. Her snakker de om hva som fungerer og hva slags utfordringer de har.

– Hvis noen har problemer med vertsfamilien forsøker vi å megle mellom partene. Vanlige spørsmål er hvem som betaler hva i ulike situasjoner, viktigheten av at hun får fri på sin kulturs høytidsdager, og informasjon dersom noen vil si opp au pairen, eller om hun vil bytte familie, sier Ravn-Christensen. Hun sier også at det vanskelig å forholde seg til de 30 timene hun skal arbeide, fordi dersom begge parter er fornøyde, teller de sjelden timer.

– Familier som veldig travle og som får hjelp av au pairen i tidsklemma er ofte svært glade for henne, og forteller det gjerne. Mange familier vil ha au pair for å få mer tid til hverandre, sier Ravn-Christensen.

23.04.2013 | Torunn Aaslund
Tilbake