Hjem Vårt arbeid Humanitær nedrustning Hvor vi jobber

Hvor vi jobber

Visste du at:

Landminekonvensjonen ble forhandlet fram i september 1997. I mange tiår ble landminer brukt av militære styrker over hele verden. Resultatet var en humanitær krise. Utallige lokalsamfunn kunne ikke dyrke jorda si og tusenvis av sivile, barn og voksne, ble drept eller lemlestet hvert år.

Siden landminekonvensjonen ble vedtatt har nesten 30 land blitt ryddet for miner. Dette er mulig takket være tusenvis av dyktige mineryddere, vanligvis lokale ansatte, og takket være landminekonvensjonen som ble forhandlet fram i Oslo.

I dag har mer enn 80% av verdens land signert landminekonvensjonen. Dette har også en sterk normativ effekt på de 35 land som enda ikke har signert avtalen.

Avtalen har ført til betydelig reduksjon i salg og utlegging av nye landminer, samt destruksjon av flere millioner landminer på lagre over hele verden.

Også USA nærmer seg aksept av landminekonvensjonen. I september 2014 annonserte Obama-administrasjonen en ny politikk der de forplikter seg til å ikke bruke landminer noen steder bortsett fra på Koreahalvøya. De forpliktet seg også til å frastå fra å bistå, oppmuntre eller foreslå at andre nasjoner bruker, lagrer, produserer eller overfører landminer utenfor Korea. Samtidig annonserte president Obama at USA planlegger å ødelegge mesteparten av de 3 millioner landminene de har på lager.

Til tross for at mye er oppnådd på bakken på grunn av landminekonvensjonen, gjenstår det fremdeles mye. Miner er fremdeles en trussel i mer enn 60 land og områder i verden i dag.

  • I de fleste av disse 60 landene er mineproblemet av liten til medium grad. Bare noen få land har et enormt mineproblem.
  • I løpet av de nesten 30 årene siden de første minerydderne startet denne typen humanitært arbeid, har Norsk Folkehjelp og andre organisasjoner lært veldig mye.
  • I begynnelsen ble det brukt masse ressurser på å rydde områder der det ikke fantes miner fordi man antok at hver kvadratmeter var infisert av miner inntil det motsatte var bevist. I mellomtiden ble sivile drept og lemlestet i helt andre områder.
  • I dag har vi snudd arbeidet på hodet. Vi jobber smartere. Vi bruker mer tid på å kartlegge mineproblemet for å finne ut hvor minene ligger og hvor stort problemet er før vi begynner å rydde.

Norsk Folkehjelp har ledet an i det internasjonale arbeidet for å utvikle denne nye arbeidsmetoden som vi kaller "Frigjøring av land" som gjør det mulig for oss og andre organisasjoner å jobbe raskere, mer effektivt og økonomisk for å løse et lands mineproblem.

På den andre siden, har det oppstått en rekke kommersielle mineryddingsselskaper som bryr seg mer om hvor mange kvadratmeter de rydder for profitt, enn om de rydder de riktige kvadratmetrene.

I noen land mangler den politiske viljen til å prioritere minerydding og til å sørge for at det blir gjort på en effektiv måte. Norsk Folkehjelp insisterer på at det er myndighetene i de rammede landene som har hovedansvaret og vi utfordrer alle land til å ta eierskap til egne problemer og sette ambisiøse mål om å fullføre rydding slik at landene kan erklæres minefrie.

Målet er en verden fri for landminer. Dette målet kan nås raskere enn du tror. Vi regner ikke lenger at det vil ta hundrevis av år å rydde opp. Nå vet vi at oppgaven kan løses på et par tiår - og for de fleste land - noen få år. Dette kan vi bare få til dersom myndighetene i minerammede land, sammen med donorer, som Norge og minerydderorganisasjoner samarbeider om målbevisste og smarte metoder og hvis dagens nivå av ressurser opprettholdes.

Nå, som vi er så nær ved å nå målet, har finansieringen av mineryddigsarbeidet begynt å avta. Dersom finansieringen fortsetter å synke vil det ta lenger tid å nå målene og risikere at tusenvis av mennesker fortsatt drepes og lemlestes og at tusenvis av hektar med land fortsetter å ligge brakk.

Vi er stolte av at Norge er den tredje største donoren til minerydding i verden, etter USA og Japan.Siden landminekonvensjonen ble framforhandlet i Oslo, har norske myndigheter tatt et særlig ansvar for at avtalen blir gjennomført.