Hjem Vårt arbeid Humanitær nedrustning Hvor vi jobber Humanitær nedrustning i Albania

Humanitær nedrustning i Albania

Humanitær nedrustning i Albania

Sammen med albanske mineryddingsmyndigheter og den slovenske organisasjonen Enhancing Human Security (ITF) utførte Norsk Folkehjelp i 2014 en kartlegging for å vurdere hvordan vi kunne bidra i områdene hvor det lå igjen eksplosive rester etter såkalte ikke-planlagte eksplosjoner i våpen- og ammunisjonslagre (UEMS).

Konklusjonen ble at slike eksplosjoner fortsatt utgjorde et humanitært og sikkerhetsmessig problem i Albania, og at Norsk Folkehjelp kunne hjelpe nasjonale myndigheter med oppryddingen. Dette vil kunne styrke befolkningens trygghet og sikkerhet, i tillegg til å bygge opp lokal kompetanse for systematisk eksplosivrydding i Albania. Norsk Folkehjelp tror at dette prosjektet også kan bidra til utviklingen av «beste praksis» når det gjelder rydding etter ikke-planlagte eksplosjoner i våpen- og ammunisjonslagre, blant annet når det gjelder opplæringsmateriale, ryddingsmetoder og informasjonshåndtering.

Siden 1997 har det vært 38 ikke-planlagte eksplosjoner i våpen- og ammunisjonslagre i Albania, hovedsakelig på grunn av dårlig sikring og vedlikehold av lagre, og at ammunisjonen som ble oppbevart var gammel og ustabil. Det har blitt anslått at mer enn 590 mennesker har blitt skadet og over 100 drept i ikke-planlagte eksplosjoner, eller ved ulykker i forbindelse med samling av skrapmetall i områdene rundt lagrene. Slike eksplosjoner gjør at rester av ammunisjon og andre ueksploderte elementer havner i terrenget rundt lagrene, både på og under jordoverflaten, og disse restene utgjør en sikkerhetsrisiko for lokalbefolkningen. Eksplosivrydding skiller seg fra rydding av slagmark og minerydding ved at det er veldig vanskelig å beregne mengden rester i et område og hvor dypt i jorda disse befinner seg. Etter en ikke-planlagt eksplosjon er det vanskelig å vite hvor mye av det som ble oppbevart i lagrene som eksploderte og hvor mye som har havnet i områdene rundt lagrene. Dessuten kan materialet som blir ryddet være alt fra ammunisjon for håndvåpen til større ammunisjon, og skrapmetall som stammer fra tonnevis av ammunisjon så vel som annet metall som var på lagrene gjør ryddingsarbeidet ekstremt tidkrevende og tungvint.

Da Norsk Folkehjelp startet ryddingsarbeidet i Albania med to team i 2014 fikk de tildelt syv områder til eksplosivrydding. I 2019 gjenstår bare to av områdene mens de andre fem er ferdig ryddet og gitt tilbake til lokalbefolkningen.

I 2018 gjennomførte Norsk Folkehjelp opplæring i systematisk eksplosivrydding for to team fra det albanske militæret. I 2019 planlegger Norsk Folkehjelp å fortsette opplæring og tilsyn av disse teamene, slik at de vil være i stand til å jobbe selvstendig etter at Norsk Folkehjelp fullfører arbeidet sitt i Albania. Dette innebærer at det blir bygget en nasjonal kompetanse i Albania som vil kunne brukes i andre områder hvor det blir nødvendig med systematisk rydding, for eksempel ved skytebaner.

Raske fakta

Albania har 19 hotspots, dvs. steder hvor man vet det finnes miner, våpen og andre eksplosiver, enten i lagre eller spredt i terrenget som følge av at lagrene har eksplodert. 

Slike steder er ikke bare en fare for lokalbefolkningen, de hindrer også utvikling av områdene. 

I tillegg er de forlatte våpen-lagrene utsatt for plyndring.

Albanske myndigheter regner med at det under folkeopprøret i 1997 ble stjålet 652 000 våpen fra slike lagre.

1,5 milliarder skudd, 3,5 millioner håndgranater, 3500 tonn eksplosiver og én million miner forsvant også, ifølge myndighetene.

Uoffisielle tall er enda høyere.