Hjem Vårt arbeid Humanitær nedrustning Truslene Atomvåpen
FB cover 2

En internasjonal avtale som forbyr atomvåpen

Atomvåpen er et inhumant masseødeleggelsesvåpen som strider mot internasjonal humanitærrett. Skulle en atombombe detonere, vil titusenvis av menneskeliv gå tapt.

Som beredskapsorganisasjon, solidaritetsorganisasjon og humanitær aktør har Norsk Folkehjelp lenge engasjert seg i kampen mot atomvåpen. 7. juli 2017 vedtok FN endelig en historisk traktat som forbyr atomvåpen og tilbyr et rammeverk for destruksjon av våpnene.

Den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen (ICAN) tildeles Nobel Fredspris 2017 for sin innsats for forbudet. Se her for informasjon om fredsprisutdelingen og arrangementer i tilknytning til denne.

Denne siden er laget som en ressursside for deg som ønsker informasjon om atomvåpen, ICAN og Norsk Folkehjelps rolle i arbeidet for atomvåpenforbud.

Her kan du lese mer om hvordan forbudet mot atomvåpen ble til.

 

 

 

ICAN

ican-regular-logo
  • Den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen (ICAN) er vinner av Nobels fredspris 2017.
  • En koalisjon som per i dag består av 468 sivilsamfunnsorganisasjoner i 101 land, deriblant Norsk Folkehjelp.
  • Etablert i 2007, hovedkontor i Geneve, ledes av executive director Beatrice Fihn
  • Internasjonalt styre som består av Norsk Folkehjelp, International Physicians for the Prevention of Nuclear Wear, Svänska läkare mot kärnvapen, Women’s International League for Peace and Freedom, African Council of Religious Leaders, PAX, Article 36, Acrononym Institute for Disarmament Diplomacy og Latin America Human Security Network.
  • Har fokusert spesielt på å inspirere en ny generasjon til å arbeide for avskaffing av atomvåpen.
  • Samarbeider med overlevende fra atombombingen av Hiroshima og Nagasaki samt med ofre fra kjernefysiske prøvesprengninger.
  • Ledet og koordinerte sivilsamfunnets deltakelse i forhandlingene i FN om traktaten som forbyr atomvåpen, og jobbet i nær dialog med stater.

Fakta om FN-traktaten som forbyr atomvåpen:

  • I 2016 besluttet FNs generalforsamling å starte forhandlinger i 2017 om en internasjonal avtale som forbyr atomvåpen og legger til rette for å avskaffe dem, på linje med forbudene mot kjemiske og biologiske våpen.
  • Runde 1 av forhandlingene fant sted i New York fra 27.-31. mars 2017. 
  • 22. mai 2017 ble utkastet til FN-avtalen som skal forby atomvåpen offentliggjort.
  • Runde 2 av forhandlingene fant sted i New York fra 15. juni -7. juli 2017, og endte med et historisk vedtak om å forby atomvåpen. 122 stater stemte for avtalen.
  • FN åpnet for signering 20. september. 50 stater signerte første dag. 
  • Forbudsavtalen blir gjeldende folkerett så snart 50 stater har ratifisert forbudet.
  • Norge har boikottet både forhandlingene og avtalen, sammen med atomvåpenstatene og de fleste NATO-land.
  • NATO-landet Nederland deltok i forhandlingene. Det samme gjorde Sverige. 
  • 6. oktober kunngjorde den norske Nobelkomité at ICAN er vinner av Nobels fredspris 2017. Norsk Folkehjelp er som eneste norske organisasjon representert i styret til ICAN.
  • FN-traktaten som forbyr atomvåpen har vært et direkte resultat av det såkalte humanitære initiativet, som startet med en konferanse i Oslo i 2013 under den forrige regjeringen. Det humanitære initiativet fikk flertallet av statene i FN til å innse at en unngåelig kjernefysisk katastrofe rykker stadig nærmere.

 

Mer informasjon om prosessen som ledet fram til et atomvåpenforbud finner du i ICANs Ban Booklet

 

 

 

 

 

 

 

 

 

9 myter om forbudet mot atomvåpen

1. Et forbud er urealistisk

I juli 2017 stemte 122 FN-stater ja til et internasjonalt forbud mot atomvåpen for å legge press på alle de ni atomvåpenstatene til å ruste ned. Ifølge prosedyrereglene for forbudsforhandlingene kunne ingen stat eller gruppe av stater blokkere flertallets vilje. Forhandlingene startet i mars 2017, og 50 stater signerte avtalen da den åpnet for signering 20. september 2017. 

2. Forbudet har ingen effekt hvis ikke atomvåpenstatene er med

FN-forhandlingene om et forbud mot atomvåpen har vært et høyst konkret og troverdig initiativ. Det blir forhåpentligvis starten på den «moralske revolusjonen» mot atomvåpen, som Obama etterlyste i Hiroshima i 2016. Atomvåpenstatenes massive motstand mot FN-forhandlingene som ledet opp til et forbud er demonstrasjon god nok på at en forbudsavtale vil ha stor innvirkning på disse statenes politikk og praksis, selv om de skulle velge å ikke slutte seg til avtalen fra begynnelsen. Selv USA har i et ugradert NATO-dokument påpekt at FN-forbudet vil svekke atomvåpens legitimitet og troverdighet og kunne få stor effekt både på statsparter og ikke-statsparter. Det er riktig at det er atomvåpenstatene som må ruste ned, men andre stater kan meget vel gå foran og etablere et forbud og et rammeverk for avskaffing. All erfaring tilsier at selv om stormaktene ikke er med fra begynnelsen, så kan forbudsavtaler ha stor innflytelse og gradvis føre til nedrustning og avskaffing. Selv om atomvåpenstatene ikke har sluttet seg til forbudet, er målet selvfølgelig å få dem til å slutte seg til avtalen etter hvert som de klarer å bli enige om gjensidig nedrustning. En rekke nedrustningsavtaler vil komme i tillegg til forbudet. Forbudet er et juridisk, økonomisk og politisk verktøy som stater og sivilsamfunn kan bruke i en kontinuerlig prosess for å legge press på kommersielle aktører til å kutte sine investeringer i atomvåpenproduksjon og modernisering og til å få atomvåpenstatene til å arbeide mye hardere for å bli enige om balansert og gjensidig nedrustning. Mens de andre masseødeleggelsesvåpnene - kjemiske og biolgiske våpen forlengst er forbudt, har det vært et hull i internasjonal rett når det gjelder atomvåpen. Ved å fylle dette hullet ønsker vi å sette en stopper for en situasjon der noen stater oppfører seg som om masseødeleggelsesvåpen er legitime virkemidler. Sveriges utenriksminister Margot Wallström har et klokt perspektiv på FN-prosessen. Som Sveriges FN-delegasjon sa etter at den på FNs generalforsamling hadde stemt ja til å starte forhandlinger om et forbud: «Vil denne prosessen bli den mest effektive måten å oppnå målet om full kjernefysisk nedrustning på? Faktum er at vi i dag ikke vet. Men gitt hva som står på spill, mener vi at vi har en plikt til å prøve, samtidig som vi er oppmerksomme på utfordringene.»

3. Forbudet undergraver Ikkespredningsavtalen

Dette er skremselspropaganda, som vi har hørt både fra utenriksminister Børge Brende og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg. I virkeligheten er det Solberg-regjeringens beslutning om å boikotte forbudsforhandlingene som undergraver Ikkespredningsavtalen (Non-Proliferation Treaty, NPT). Artikkel VI i Ikkespredningsavtalen krever at alle stater forhandler i god tro om effektive tiltak for en snarlig stans i det kjernefysiske våpenkappløp og kjernefysisk nedrustning. Et forbud mot atomvåpen er et slikt effektivt tiltak. Det komplementerer og styrker Ikkespredningsavtalen, akkurat som for eksempel Comprehensive Test Ban Treaty gjør det. Den internasjonale Røde Kors-komiteen mener at et forbud er «a long-awaited step towards fulfilling the NPT's Article VI obligation to pursue effective measures to achievenuclear disarmament.” Den virkelige trusselen mot Ikkespredningsavtalen er atomvåpenstatenes modernisering av og fortsatte investering i atomvåpen, som strider med deres forpliktelse til å avskaffe sine lagre. Det at land som Norge fortsetter å belage seg på atomvåpen for vår sikkerhet er også en trussel mot Ikkespredningsavtalen.

4. Støtte til forbudet mot atomvåpen er i strid med Norges NATO-forpliktelser

Regjeringen har en snever oppfatning av hva slags handlingsrom de enkelte medlemslandene i NATO har. Det er grunn til å minne om at NATO ikke har atomvåpen; det er USA, Storbritannia og Frankrike som har atomvåpen. Atlanterhavspakten av 1949 nevner ikke atomvåpen med ett eneste ord. NATOs strategiske konsept sier riktignok at NATO vil forbli en kjernefysisk allianse så lenge det finnes atomvåpen i verden. Det betyr imidlertid ikke at de enkelte medlemsland ikke har anledning til å være med på å fremforhandle et forbud mot atomvåpen. Tvert imot. Det strategiske konseptet sier nemlig også at NATO skal skape betingelser for en verden uten atomvåpen. Vi må heller ikke glemme at Ikkespredningsavtalen - som i motsetning til NATOs strategiske konsept faktisk er et juridisk bindende dokument – forplikter alle statsparter, inklusive Norge og alle atomvåpenstatene i NATO, til å forhandle i god tro om effektive tiltak for total kjernefysisk nedrustning. For Norge er dette altså i realiteten kun et politisk valg. Hva skal vi legge mest vekt på? Skal atomvåpenstatene i NATO få styre våre handlinger? Eller skal vi jobbe for en atomvåpenfri verden? Norge må arbeide målrettet for å øke forståelsen blant våre NATO-allierte for at atomvåpen ikke er et legitimt, effektivt eller ønskelig virkemiddel. Vi må være villige til å stå opp for at atomvåpen bør være ulovlige våpen for alle stater. Lojalitet til NATO betyr ikke at vi ikke kan ha våre egne verdier, eller at vi ikke kan gjøre våre egne vurderinger av hva slags våpen som bør tillates under folkeretten. Samhold i NATO står heller ikke i motstrid til det å utøve normativt lederskap og ta ansvar for å forme morgendagens NATO. Norge må ha fokus på hvordan vi vil at NATOs neste strategiske konsept skal se ut. Forbudet mot atomvåpen er et nødvendig og effektivt skritt mot å stigmatisere atomvåpen, redusere deres legitimitet og derigjennom hindre spredning og legge press på atomvåpenstatene til å gjennomføre gjensidige reduksjoner. Dette er det fullt mulig for NATO-landet Norge å mene. Med den nødvendige vilje samt gode evner til dialog kan en norsk utenriksminister skape aksept for en slik nasjonal politikk i NATO.

5. Forbudet dreier seg om ensidig nedrustning

Utenriksminister Brende har ved flere anledninger skapt et inntrykk av at et forbud dreier seg om ensidig nedrustning. FN-forbudet dreier seg selvfølgelig ikke om ensidig nedrustning. Det er et utenkelig scenario at USA vil slutte seg til forbudet mot atomvåpen og ruste ned ensidig. Forbudet vil legge press på alle atomvåpenstater til å arbeide hardere for å oppnå enighet om gjensidig og balansert nedrustning, slik at de etter hvert sammen kan slutte seg til forbudet. Til og med USAs tidligere forsvarsminister William J. Perry ønsket derfor FN-forhandlingene om et forbud velkommen.

6. Alle eller nesten alle atomvåpen må rustes ned før et forbud kan fremforhandles

Utenriksminister Brende mener at et forbud mot atomvåpen burde vært en av de siste komponentene i nedrustningsarkitekturen, dvs. først når alle eller nesten alle atomvåpen er rustet ned. Han mener altså - som USA og Russland - at atomvåpen skal fortsette å være lovlige våpen i all overskuelig framtid, til en situasjon med global fred på magisk vis har oppstått som gjør det mulig for atomvåpenstatene å kvitte seg med sine arsenaler. Det er en resignert og risikabel tilnærming. Målet med et forbud mot atomvåpen har jo nettopp vært å skape forutsetninger for nedrustning, og dermed for fred. Internasjonale lover – og lover i samfunnet generelt – blir vedtatt for å endre en faktisk situasjon, ikke for å bekrefte at et problem har blitt løst. Alle andre våpenforbud i folkeretten, for eksempel forbudene mot kjemiske og biologiske våpen, har kommet på plass mens våpnene vitterlig fortsatt eksisterer og potensielt kan brukes. Forbudene er uunnværlige juridiske og politiske verktøy i en kontinuerlig prosess for å styrke normen mot bruk, hindre spredning og påskynde nedrustning. Ønsker man et rettslig bindende rammeverk for å sikre en verden fri for atomvåpen kan man ikke sette seg ned og vente på godvær, da må man være villig til å gå foran og etablere dette rammeverket. Det er det flertallet i FN har gjort. Brende mener at Stortingets atomforlik sier at Norge ikke skal arbeide med et rettslig rammeverk før etter at nedrustningen er fullført. Det er en absurd tolkning, som betyr at Stortinget i så fall har sendt et oppdrag til framtidige generasjoner - i en fjern framtid der atomvåpen ikke lenger utgjør en trussel. Det er svært overraskende for Norsk Folkehjelp at Arbeiderpartiet til tross for sitt uttalte mål om et forbud mot atomvåpen har gitt stilltiende samtykke til regjeringens tolkning av atomforliket.

7. Sikkerhetssituasjonen gjør at vi ikke kan fremforhandle et forbud nå

Nettopp i det vanskelige internasjonale sikkerhetsklimaet vi har nå er det viktigere enn noensinne å styrke normen mot atomvåpen, istedenfor å støtte opp om atomvåpenstatenes innsats for å bevare atomvåpen som lovlige og legitime – slik regjeringen gjør. Tidligere forsvarsminister i USA William J. Perry er blant dem som advarer om at faren for bruk av atomvåpen nå er større enn under den kalde krigen. Derfor har det vært så viktig å få fart i det multilaterale arbeidet med kjernefysisk nedrustning, som har vært fastlåst i 20 år. Forbudet mot atomvåpen vil øke alle staters sikkerhet.

8. Forbudet gjør det vanskeligere å oppnå enighet med Russland om nedrustning

Dette har blant annet NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sagt, mens utenriksminister Børge Brende har gitt uttrykk for at vi gjennom forbudet risikerer å vanskeliggjøre arbeidet med nedrustning i andre fora. Det er ikke mulig for oss å se noen logikk i dette argumentet, og vi kan bare oppfordre Stoltenberg og Brende til å utdype hvordan de mener at atomvåpenforbudet i praksis gjør dette arbeidet vanskeligere.

9. Forbudet avleder oppmerksomheten fra andre initiativer

Det har ikke vært multilaterale forhandlinger om kjernefysisk nedrustning på over 20 år, på grunn av motstand fra atomvåpenstater. Forbudsavtalen bidrar til å løse denne fastlåste situasjonen. En avtale som forbyr atomvåpen kan selvfølgelig eksistere parallelt med alle andre initiativer som fremmer kjernefysisk nedrustning. Det er ikke slik at man må velge.

Slideshow - Face the facts

Nyheter om atomvåpen:

De gangene det kunne gå galt

Lista over nestenulykker med atomvåpen er lang, og vi har flere ganger vært nære på atomkrig. Sannsynligheten for at et atomvåpen vil bli...
08.11.2017 | Ingebjørg Sørenes

– Vi må aldri glemme

Seiichiro Mise (82) var ti år gammel da atombomben traff hjembyen hans Nagasaki. Nå reiser han verden rundt sammen med andre overlevende...
24.10.2017 | Tekst og foto: Sissel Fantoft

Norsk Folkehjelps reaksjoner på statsbudsjettet 2018

Her følger Norsk Folkehjelps strakskommentarer på statsbudsjettet 2018 for temaene atomvåpen, utvikling og bistand, frivillig redningstje...
12.10.2017 |

Norsk Folkehjelp jubler for fredspris til ICAN

Norsk Folkehjelp er som eneste norske organisasjon representert i styret til ICAN. – Prisen bør få den norske regjeringen til å snu i ato...
06.10.2017 |

Forbud mot atomvåpen – uten fredsnasjonen Norge

7. juli vedtok FNs generalforsamling et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Til tross for at atommaktene og Nato-landene boikottet forha...
03.10.2017 | Sissel Fantoft

25 år med minerydding

Siden den spede begynnelse med minerydding i 1992, har Norsk Folkehjelp ryddet miner og eksplosiver i 47 land og landområder på fire kont...
22.09.2017 |