Hjem Vårt arbeid Humanitær nedrustning Truslene Atomvåpen FAQ - Kjernevåpen

FAQ - Kjernevåpen

Én enkelt atombombe kan drepe hundretusenvis av mennesker og legge store byer i ruiner. I tillegg vil de langsiktige globale konsekvensene for klima, miljø, matproduksjon og utvikling være enorme. Her har vi samlet noen vanlige spørsmål og svar om kjernevåpen.

 

Oversikt atomvåpen 2017

Land Stridshoder
USA 6 800
Russland 7000
Storbritannia 215
Frankrike 300
Kina 260
India 110-120
Pakistan 120-130
Israel 80
Nord-Korea <10
Total 14 90

1) Hvilke land har atomvåpen?

Ni land har til sammen rundt 14 900 kjernevåpen. USA og Russland har flere hundre av disse våpnene i høyberedskap. Det vil si at de kan skytes ut i løpet av noen minutter. 

2) Hva er Ikkespredningsavtalen?

På slutten av 1960-tallet ble den internasjonale Ikkespredningsavtalen (NPT) for kjernevåpen utarbeidet. Ikkespredningsavtalen var en «deal» der de statene som ikke hadde atomvåpen lovet å ikke skaffe seg dem, mens de statene som allerede hadde atomvåpen (USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina) lovet å ruste ned og avskaffe sine lagre. Etter at avtalen trådte i kraft har India, Pakistan, Nord-Korea og Israel utviklet atomvåpen. Pakistan, India og Israel sluttet seg aldri til Ikkespredningsavtalen, mens Nord-Korea har meldt seg ut.

3) Hvor mye penger brukes på atomvåpen?

Ifølge Global Zero brukte landene som har atomvåpen rundt 300 millioner dollar per dag i 2011 på å opprettholde atomvåpenprogrammene sine. USA står for halvparten av dette budsjettet. Dette er penger som kunne blitt brukt på helsevesen, skole, miljø, klimareduksjoner og bistand. Siden flertallet av de som bor i atomvåpenstater er motstandere av atomvåpen, kan beslutningen om disse investeringene sies å være udemokratiske.

4) Hva er et kjernevåpen?

Et kjernevåpen er et våpen med en eksplosiv styrke som genereres av en prosess av kjernefysisk fisjon (en atombombe) eller kjernefysisk fusjon (en hydrogenbombe).

5) Hva skiller kjernevåpen fra konvensjonelle våpen?

For å kunne lage en fisjon- eller fusjonsreaksjon må et kjernevåpen tilføres materialene plutonium eller høyt anriket uran for å antenne eksplosjonen. Konvensjonelle våpen trenger ikke slikt materiale for å eksplodere. Som et resultat av dette er til og med relativt små kjernevåpen mye mer ødeleggende enn noe annet konvensjonelt våpen; med kapasitet til å ødelegge en hel by.

6) Hva skjer når det smeller?

En atombombedetonasjon er resultatet av frigjøringen av enorme mengder energi etter en kjernefysisk reaksjon i atomkjernens indre, som fører til at store mengder energi frigjøres. Resultatet er vanvittig eksplosjon av energi og stråling. Når dette skjer ser man et enormt lysglimt som blender og brenner alt innenfor en viss radius. Man har ingen mulighet til å rømme, og alt og alle som oppholder seg i området blir pulverisert. Støv, partikler og gasser former seg så til den gjenkjennelige soppskyen som stiger opp i luften. Samtidig blir folk litt lengre unna eksplosjonen utsatt for dødelige strålingsdoser, i tillegg til en trykkbølge fra selve bomben som fører til enorme ødeleggelser og knusningsskader på mennesker i opptil flere kilometer i omkrets.

Kjernefysisk fisjon: Her blir kjernen til et atom splittet i to mindre kjerner og andre partikler. Denne prosessen er ukontrollerbar, som i et atomvåpen, og starter en kjedereaksjon hvor store mengder med energi slippes fri. Et eksempel på en slik reaksjon er atombombene som USA slapp over Hiroshima og Nagasaki under 2. verdenskrig.

Kjernefysisk fusjon: I en kjernefysisk fisjon splittes kjernene i atomene ukontrollert. I en kjernefysisk fusjon slås mange atomkjerner sammen til en form for tyngre kjerne som fører til at store mengder energi slippes fri.

7) Hva er kiloton og megaton?

Kiloton (kt): en måleenhet for å måle den eksplosive styrken til en atombombeeksplosjon, sammenliknet med virkningen av 1000 tonn TNT. For eksempel, en 15 kt atombombeeksplosjon (samme størrelse som i Hiroshima) tilsvarer den eksplosive styrken av 15,000 tonn TNT.

Megaton (Mt): en måleenhet for å måle eksplosiv styrke av en atombombeeksplosjon som over, tilsvarende 1 million tonn med TNT (1000 kiloton). Det vil si at en 5 Mt atombombe vil kreve et 2414 km langt godstog med TNT for å oppnå samme eksplosive styrke.

(Kilde: Global Security Institute, Svenske leger mot atomvåpen og rapporten Unspeakable Suffering – the humanitarian impact of nuclear weapons 2013, International Campaign to Abolish Nuclear Weapons, Global Zero). 

 

Visste du at?

  • USA og Russland eier mer enn 95 % av alle kjernevåpen. Dette betyr at 95 % av alle kjernevåpen er fritatt fra internasjonal kontroll og innsyn fra det Internasjonale Atomenergibyrået (IAEA).
  • USA har mistet flere kjernevåpen. 11 av disse er aldri funnet.
  • Minst 50 atombomber er mistet på havet. Dette er tilfellene vi vet om.
  • En gjennomsnittlig amerikansk atombombe er i dag 10 ganger kraftigere enn de som ble brukt til å ødelegge Hiroshima og Nagasaki.
  • USA har detonert 911 atombomber i Nevada.
  • Siden 1956 har det vært fler enn 120 atomubåtsulykker.
  • I 1983 reddet trolig tilfeldigheter verden fra atomkrig. Stanislav Petrov voktet Russlands alarmsystem for amerikanske atomvåpenangrep, da monitorene hans signaliserte at et massivt angrep var underveis. Han brøt prosedyre og fortalte ikke dette til sine overordnede. Signalene viste seg å være en teknisk feil.
  • Sør-Afrika utviklet sin første atombombe i 1982, men ble bare sju år senere det første landet i verden som destruerte alle sine kjernevåpen og avsluttet videre produksjon.
  • I 1961 gjorde en feil i kjølingssystemet til den sovjetiske atomubåten K-19 at reaktorkjernetemperaturen ble så høy at en nedsmelting kun var sekunder unna. K-19 lå på det tidspunktet bare noen titalls mil utenfor norskekysten.

Kilder:

28.02.2013 | Victoria Uwonkunda
Tilbake