Hjem Vårt arbeid Humanitær nedrustning Verktøy Metodikk Frigivelse av land

Frigivelse av land

 

Land Release (Frigivelse av landområder) er trolig den mest betydningsfulle nyvinningen innenfor mine- og eksplosivrydding de siste tiårene. Norsk Folkehjelp har utviklet denne metodikken i nært samarbeid med Geneva International Centre for Humanitarian Demining (GICHD). Land Release ses av mange som et paradigmeskifte i måten å tilnærme seg et lands mine- og eksplosivproblem på. Initiativet kom som en reaksjon på at det ofte ble brukt mye tid og ressurser på å drive mine- og eksplosivrydding i områder hvor det viste seg at det ikke fantes miner eller blindgjengere likevel.

Det er en stor utfordring å avgrense et mine- eller blindgjengerproblem. For eksempel finnes det altfor ofte ingen mønstre eller logikk i hvordan minene har blitt lagt ut, og heller ingen minefeltkart. Videre er det en kjensgjerning at i den humanitære mine- og eksplosivryddingens tidlige historie, så førte kartleggingen ofte til en overvurdering av størrelsen på områdene som det var mistanker om at inneholdt miner eller blindgjengere. Noen ganger ble også områder feilaktig identifisert som rammet. Dette førte til sløsing med tid, penger og ressurser. 

Norsk Folkehjelps svar på disse utfordringene er utviklingen av vårt program for Land Release. Denne metoden gjelder kort sagt de tiltakene som treffes før man iverksetter fulle rydderessurser. Det legges vekt på bruk av kartlegging for å kunne frigi landområder. Dette gjør at kostbare og tidkrevende rydderessurser kan settes inn der det er mest bruk for dem, og at land kan frigis raskere og tas i bruk til husbygging, infrastrukturprosjekter, landbruk og annen utvikling.

Ikke-teknisk kartlegging

Den første fasen i Land Release er Non-Technical Survey (ikke-teknisk kartlegging), hvor vi samler inn og analyserer nye og eksisterende opplysninger om områder hvor det er mistanke om miner eller blindgjengere. Et slikt område kalles Suspected Hazardous Area (SHA). Bare på grunnlag av innhenting av informasjon som viser at området faktisk ikke er rammet, kan man ofte frigi deler av et SHA. Frigivelsen kan altså skje uten noen bruk av rydderessurser. Et område som på grunnlag av analysen bekreftes å være farlig kalles Confirmed Hazardous Area (CHA). En grense blir trukket opp rundt dette området.

Teknisk kartlegging

Neste fase er Technical Survey (teknisk kartlegging). Vi bruker da en eller flere ryddeverktøy (f.eks. hunder, manuelle ryddere eller ryddemaskiner) og går inn i de farlige områdene for å se etter tegn på miner og blindgjengere, mønstre osv. Vi samler informasjon som sier noe om hvor det farlige områdets ytterkant er. Slik omdefinerer og reduserer vi området ytterligere, og alt utenfor kan frigis. Etter gjennomført Technical Survey lager vi detaljerte ryddeplaner og bestemmer hvilke rydderessurser som passer best i hvert enkelt tilfelle.

Rydding

Med Land Release-konseptet er selve ryddingen dermed den siste fasen og den siste metoden som blir brukt. Når det er mulig setter vi altså ikke inn rydderessurser før etter at vi har konkludert med at det faktisk finnes miner i bakken, og vi kjenner størrelsen på det rammede området og vet hvilke ressurser vi ønsker å sette inn hvor og når.