Hjem Vårt arbeid Land vi jobber i Afrika Mosambik Partnere for utviklingssamarbeidet i Mosambik

Partnere for utviklingssamarbeidet i Mosambik

UNAC ble etablert i 1987 for å mobilisere og organisere folk på landsbygda for tilgang til land. Siden da har medlemstallet bare vokst. Medlemmene er småbønder og bønder som kun dyrker nok til eget forbruk.

UNAC var en av de viktigste aktørene i kampen for loven som regulerer landleie i Mosambik. Organisasjonen oppfordrer sine medlemsorganisasjoner til å identifisere sine lokale problemer, og jobber for å finne løsninger. De arbeider også for å påvirke regjeringens landbruks- og landpolitikk. UNAC bygger nettverk med likesinnede organisasjoner i andre land, og deltar i og koordinerer arbeidet med National Platform of Mosambik Civil Society, Poverty Observatories og landforumet. Internasjonalt er UNAC medlem av Via Campesina og en partner i nettverket People’s Dialogue.

Blant UNACs veiledende prinsipper er demokratiske beslutningsprosesser og medlemsorganisasjoners selvstendighet. Deres foreninger på distriktsnivå representerer og er ansvarlig overfor foreninger og kooperativ av småbønder, mens UNAC representerer og er ansvarlig overfor foreningene på regionsnivå. Foreninger som venter på å bli formelt godkjent, har status som kommisjoner.

Rollen til foreningene og kommisjonene er å mobilisere og oppfordre bønder til å organisere seg og danne foreninger, samt å tilby dem organisatorisk støtte. De informerer medlemmene om lover og landbrukspolitikk, sprer informasjon, letter tilgangen til frø, kreditter og markeder og tilbyr teknisk støtte. De jobber for at bøndenes utfordringer tas på alvor, og representerer deres valgkrets i lokale konsultative råd. Ettersom miljøet er økende dominert av næringsutvikling og investeringsmuligheter, bruker foreningene stadig mer tid på forebygging av og å finne løsninger på konflikter rundt landrettigheter. Foreningene sprer i tillegg informasjon til sine medlemmer og samfunn forøvrig om bestemmelsene om landeierskap og kollektive rettigheter i landloven.

For å bli en bedre vaktbikkje mot de negative effektene som næringsutvikling har på sine valgkretser, har UNAC bedt om at Norsk Folkehjelp støtter organisatorisk styrking av fem av foreningene i de nordlige og sentrale provinser. Disse er: União Provincial de Camponeses de Tete (UPCT), União das Cooperativas e AssociaçõesAgrícolas de Lichinga (UCA), União Provincial de Camponeses de Cabo-Delgado (UPCD), UniãoGeral das CooperativasAgrícolas de Nampula (UGCAN) og União Provincial de Camponeses de Manica (UCAMA).

União das Cooperativas e Associações Agrícolas de Lichinga-UCA (Foreningen for kooperativer og foreninger i Lichinga) ble formelt godkjent som Lichinga distriktsforening i 1991.

UCA er spesielt anerkjent i provinsen for sine evner til å informere, mobilisere og forsvare interessene til valgkretsen sin. Provinsen er tynt befolket og det meste er dekket av skog og mark som gjør det attraktivt for utvikling av agro-skogbruk. Lake Niassa (Malawi), som provinsen grenser til, tilbyr forretningsmuligheter i turisme, mens den nylige oppdagelsen av kull har tiltrukket kulldrift og utvinning. I den nordlige delen av Lake District har man funnet gull, og ulovlig gruvedrift pågår. Disse aktivitetene utgjør en potensiell trussel mot økosystemet og biologisk mangfold i provinsen. Alvorlige konflikter eksisterer allerede mellom innflytelsesrike private investorer og samfunn som har mistet fruktbar jordbruksjord og tilgang til vann.

União Provincial de Camponeses de Tete-UPCT (Bøndenes distriktsforening i Tete)  startet sin virksomhet i 1994 og ble formelt godkjent i 2003. Private investeringer er økende i provinsen. I spissen står internasjonale tobakksprodusenter og store kulldriftselskaper som Vale Brasil og australske Riversdale. Folk som bodde i konsesjonsområder er flyttet til andre stede, for eksempel ble 700 familier flyttet fra Moatize til Cateme i 2009 til et tørt område som ligger 60 km fra byen og markeds- og jobbmuligheter. I 2010 fikk UPCT mot alle odds gjennomslag for kompensasjon til noen av de berørte i Moatize.  De ovennevnte gruveselskapene måtte betale. Men ikke alle krav og protester har vært så vellykket. Folk som ble flyttet til Cateme opplevde at deres levekår ble forverret og at konfliktnivået eskalerte i vold og opptøyer. Deres tilfelle forblir uløst mens bedrifter innen kulldrift og andre private investorer fortsetter å utvide og ødelegge mer potensiell jordbruksjord og folks levebrød i prosessen

União Provincial de Camponeses de Cabo-Delgado-UPCD (Bøndenes distriktsforening i Cabo-Delgado) Foreningen ble formelt godkjent i 2007, men historien deres går tilbake til 2002. UPCD er godt anerkjent for sin rolle i å bygge bondebevegelsen. Siden Cabo Delgado grenser til Niassa-provinsen, er den også delvis dekket av skog. Majoriteten av befolkningen er småfiskere, småbønder, bønder som kun produserer nok til eget forbruk, eller driver tørr- og våtmarkjordbruk. Utviklingsplaner i næringslivet, slik som fremheving av monokultur, er en potensiell risiko for økosystemet og for folks tilgang til land og levebrød.

União Geral das Cooperativas Agrícolas de Nampula - UGCAN (Foreningen for landbrukskooperativer i Nampula) Organisasjonen startet i 1980 som en kommisjon. Den har et sterkt samhold og politiske visjon, men mangler kapasitet til å utforme strategier og svare på de utfordringer de stilles ovenfor med den private sektors utviklingsplaner. Organisasjonens stemme drukner ofte og får liten innflytelse når statlige, private utviklere, internasjonale organisasjoner og frivillige organisasjoner møtes.

União Provincial de Camponeses de Manica - UCAMA (Distriktsforeningen for bønder i Manica) Organisasjonen ble etablert i 1997. Den har bidratt til å styrke småbrukernes forhandlingsmakt og forsvare sine interesser, spesielt med hensyn til prisen for produktene til småbrukerne langs Beira-korridoren. UCAMAs umiddelbare prioriteringer omfatter opplæring og formidling av landlover og rettigheter til sine medlemmer.

Associação Rural de Ajuda Mutua-Oram (Organisasjonen for gjensidig distriktsstøtte) Oram ble etablert i Maputo i 1992 som en organisasjon engasjert i arbeidet for bærekraftig utvikling i Mosambik. Siden 1997 har fokus spesielt vært tilgang til land og formalisering av småbønders landrettigheter. Det er den organisasjonen i landet som har mest erfaring med prosesser for landavgrensning og fungerer som en kunnskapsbase for andre organisasjoner og institusjoner på feltet.

Norsk Folkehjelp har hatt et samarbeid med Oram-filialen i Manica siden 2005. Oram Manica har særlig arbeidet med småbrukere og landavgrensing av lokalsamfunnene langs Beira-korridoren i Gondola-distriktet. Norsk Folkehjelps støtte har bidratt til å øke kapasiteten til Oram Manica i å spre informasjon om jord-, skog- og dyrelivlovgivning, samt landidentifiseringsprosesser i bygdesamfunn. Oram har vist meget høy teknisk kompetanse på hvordan man skal håndtere problemstillinger knyttet opp mot grunn- og naturressurser i landet sammen med andre sivilsamfunnsorganisasjoner.