Forbudet mot atomvåpen

Atomvåpen er et inhumant masseødeleggelsesvåpen som strider mot internasjonal humanitærrett. Om en atombombe detonerer, vil titusenvis av menneskeliv gå tapt.

Som beredskapsorganisasjon, solidaritetsorganisasjon og humanitær aktør har Norsk Folkehjelp lenge engasjert seg i kampen mot atomvåpen.

7. juli 2017 vedtok 122 land forbudet mot atomvåpen i FN. Samme år mottok den internasjonale kampanjen for å forby atomvåpen, ICAN, årets fredspris. Norsk Folkehjelp sitter i ICANs internasjonale styre.

Fakta om FN-traktaten som forbyr atomvåpen:

• I 2016 besluttet FNs generalforsamling å starte forhandlinger om en internasjonal avtale som forbyr atomvåpen.
• Runde en av forhandlingene fant sted i New York fra 27.-31. mars 2017.

• 22. mai 2017 ble utkastet til FN-avtalen som skal forby atomvåpen offentliggjort.
• Runde to av forhandlingene fant sted i New York fra 15. juni -7. juli 2017, og endte med et historisk vedtak om å forby atomvåpen. 122 stater stemte for avtalen.
• FN åpnet for signering 20. september. 50 stater signerte første dag.
• Forbudsavtalen blir gjeldende folkerett så snart 50 stater har ratifisert forbudet.
• Norge boikottet både forhandlingene og avtalen, sammen med atomvåpenstatene og de fleste NATO-land.
• NATO-landet Nederland deltok i forhandlingene. Det samme gjorde Sverige.
• ICAN ble vinner av Nobels fredspris 2017. Norsk Folkehjelp er som eneste norske organisasjon representert i styret til ICAN.
• FN-traktaten som forbyr atomvåpen har vært et direkte resultat av det såkalte humanitære initiativet, som startet med en konferanse i Oslo i 2013 under den rødgrønne regjeringen. Det humanitære initiativet fikk flertallet av statene i FN til å innse at en unngåelig kjernefysisk katastrofe rykker stadig nærmere.
• Ifølge en undersøkelse Norsk Folkehjelp gjennomførte i 2019 mener 78 prosent av den norske befolkningen at Norge bør undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen. Kun 9 prosent av befolkningen var på linje med regjeringen, som stemte imot forbudet da det ble vedtatt i FN i 2017.

Her kan du lese hele traktat-teksten

I dag har ni land til sammen nesten 14.000 atomvåpen.

Over 90 prosent av disse tilhører USA og Russland. Storbritannia, Frankrike, Kina, Israel, India, Pakistan og Nord-Korea sitter også på atomvåpen.

USA og Russland har flere hundre atomvåpen i beredskap, noe som vil si at de kan skytes ut på noen få minutter. De fleste av dagens atomvåpen er mangfoldige ganger kraftigere enn bombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki 1945. Enhver bruk av atomvåpen vil ha katastrofale humanitære konsekvenser, i tillegg til alvorlige og langvarige konsekvenser på miljø og utvikling.

Trusselen fra atomvåpen har sannsynligvis aldri vært større enn nå. Atomvåpen kan stjeles eller saboteres, eller detoneres som følge av en ulykke. Det har allerede vært flere eksempler på nesten-ulykker.

Allikevel, til tross for tiår med forhandlinger og diskusjoner om hvor farlig atomvåpen er, har atomvåpenstatene vist liten vilje til å kvitte seg med dem. Over tid øker sannsynligheten for at et atomvåpen igjen vil bli detonert, derfor sier vi i Norsk Folkehjelp at vi må bevege oss fra irrasjonell likegyldighet til rasjonell frykt. Vi må anerkjenne at atomvåpen er en reell trussel, og derfor jobbe for å eliminere dem.