Hjem Vårt arbeid Samfunnspolitisk arbeid Velkommen til Au Pair Center Nyheter Utfordrer likhetstanken

Utfordrer likhetstanken

– Nordmenn er ikke bevisste nok på hvordan makt påvirker forholdet mellom au pairen og vertsfamilien, mener Per Ranestad i Norsk Folkehjelp.

– I Norge er vi vant til en sosialdemokratisk likhetskultur og er tilsvarende veldig lite bevisst på paternalismen mellom personer, sier Per Ranestad, leder for demokratiarbeid og sivilsamfunn i Norsk Folkehjelp.

I Norge er det lenge siden umyndiggjøring av arbeidsfolk gjennom arbeidsgivers makt ble utfordret og endret av arbeiderbevegelsen til et avtaleforhold i arbeidslivet.

– Mange au pairer har bakgrunn i kulturer med sterke paternalistiske trekk. Flere forventer at forholdet til vertsfamiliene skal preges av omsorg og kontroll fra vertsfamiliens side og tilsvarende uselvstendighet for au pairen, mener Ranestad.

Disse forskjellene i kultur og forventninger utfordrer begge parter.  

Nye globale arbeidere

– Motsetningene mellom vertsfamilie og au pair kan utspille seg i konkrete situasjoner i det daglige. Som vertsfamilie må man alltid spørre seg selv hvorvidt man med sine handlinger fremmer formynderens makt og kontroll over den andre, eller demokratiske verdier om rettigheter og selvstendighet, mener Ranestad. Han tror nok at mange vertsfamilier for au pairer fra fattigere land tenker at de er snille, og ser ikke at det de gjør kan bidra til å stakkarsliggjøre au pairen.

– I stedet burde de tenke på henne som en person med rettigheter, sier Ranestad.

Når au pair-ordningen i noen tilfeller sklir over til å bli en form for hushjelp mener han at den utfordrer de egalitære og demokratiske sidene ved vår kultur. Mange au pairer kommer fra fattige kår og forventer en status som tjener. Dette gjør også noe med barna i vertsfamilien, som blir vant til å ha en hjelper i huset, mener han. 

Det er flere generasjoner siden vi hadde hushjelper i Norge, og det er fremdeles ikke mange som har au pair, men antallet kommer nok til å øke, sammen med bruken av vaskehjelper og billige bygningsarbeidere. Alt dette må sees i sammenheng, sier Ranestad.

Likhetstrekk med hushjelper i andre land

Utviklingen med au pairer fra fattigere land som kommer til Norge, minner han om situasjoner han selv har arbeidet med tidligere i Sør-Amerika. Som da Norsk Folkehjelp støttet hushjelpenes fagforening i Chile på 90-tallet:

– Denne gruppen er vanskelig å organisere ettersom de ikke har et felles arbeidssted, men jobber hver for seg i ulike husholdninger, forteller han. Fagforeningen ble i Chile et sosialt samlingssted på fridager, og forsøkte samtidig å påvirke myndighetene for en lovgiving som sikrer rettigheter. Organisasjonen skaffet også oversikt over hushjelpenes arbeidskår, blant annet ved å få studenter til å gjøre spørreundersøkelser i husene på dagtid når man visste hushjelpene var alene.

– Dette er kanskje måten å tenke på når man skal forstå og støtte au pairer i Norge også, foreslår han.

Det blir stadig mer vanlig at folk kjøper seg hjelp i hjemmet. Det blir derfor en utfordring å informere for å påvirke holdninger og å sikre riktig behandling.

Løsningen er å formalisere ordningen

For å unngå paternalisme mener Ranestad at det i enda større grad enn i dag er nødvendig å formalisere forholdene mellom au pairen og vertsfamilien. Han ønsker å skape gode møteplasser, og få au pairer i tale, gjerne gjennom undersøkelser som den i Chile. Målet burde være å bidra til at au pairer organiserer seg og forhandler fram gode avtaler.

Et godt avtaleverk er en forutsetning for at au pairer skal få gode forhold her. Uformelle ordninger gjør det vanskeligere. Det blir ikke enklere av at det sikkert er au pairer som selv ønsker å ha uformelle avtaler, fordi det fungerer akkurat for henne, sier han.

Derfor må man starte med å finne samlingssteder, og snakke sammen, sier Ranestad, som håper Au Pair Center kan bidra til nettopp dette.

Det er vanskelig, men bra om vi klarer å bidra til at au pairer organiserer seg. For oss i Norge er fagorganisering det som kan gi oss gode avtaler med arbeidsgiver. I mange andre land gis det inntrykk av at fagforeninger innebærer barrikader og streik, uten oppnåelse av rettigheter. Derfor handler dette også om informasjon og holdningsendring hos dem som kommer hit, sier Ranestad.

23.04.2013 | Torunn Aaslund
Tilbake