Skjellsord i skolegården

Mongo! Jævla homse! Jøde! Muslim! Hore!
Dette er skjellsord lærere kan høre i klasserommet og i skolegården.
Hvordan kan vi bekjempe bruken av dem?

Jævla homo

Foto og klipp: Knut Joner Regi: Pernian Shafiei Produsent: Norsk Folkehjelp, Samfunnspolitisk avdeling

Hilde Slåtten har levert en doktorgradsavhandling, der hun ser på bruken av homoskjellsord i ungdomsskolen, og skadevirkninger av dette. Ungdommer i ungdomsskolen bruker gjerne skjellsord og kallenavn som «homo», «homse» og «lesbe» for å rakke ned på hverandre eller for å tøyse. De mener likevel ikke alltid noe ondsinnet med å bruke disse kallenavnene. Formålet med avhandlingen har vært å undersøke hvordan ungdommer bruker homoskjellsord, og hvilke konsekvenser det kan ha å bli utsatt for dem. Avhandlingen viser at homoskjellsord som oftest blir brukt mellom venner, og at ungdommer ikke ser ut til å ta skade, i form av mer depressive symptomer, av å bli utsatt for slike skjellsord når de blir brukt blant venner. Når ungdommene derimot blir kalt «homo» av noen som ikke likte de eller kjente de, hadde de flere depressive symptom. Aller verst var det for guttene som ble kalt «homo» samtidig som de ble utsatt for mobbing. Likevel, selv når mobbing ikke var involvert, hadde ungdommene som ble utsatt for homoskjellsord noe mer depressive symptomer. I avhandlingen kom det også fram at guttene som hadde sterke forestillinger om hvordan gutter bør oppføre seg, slik som at gutter ikke bør dele følelser med noen, i større grad brukte homoskjellsord mot noen de ikke likte eller kjente, sammenliknet med guttene som ikke hadde slike forestillinger. Det å ha kalt noen for «homo» var også knyttet til å ha observert medelever bruke homoskjellsord, og til fravær av negative holdninger til skjellsordbruken. Til tross for at avhandlingen viser at homoskjellsord mellom venner kan virke uskyldig, er det viktig å være oppmerksom på at bruken av homoskjellsord ikke er harmløs, fordi skjellsordene kommuniserer noe nedsettende om homofile og lesbiske som gruppe, og kan bidra til stigmatisering av homofile og lesbiske.

Å bruke en del av folks identitet som skjellsord og samtidig kategorisere homofile som feminime og andre egenskaper som ikke blir verdsatt av fellesskapet er ikke greit. Homofile er like mangfoldige og individuelle som hvilket som helst hetrofilt menneske. Klassen må ved hjelp av lærerne jobbe for å skape en felles forståelse for hva det å være homofil egentlig er og derav se på hvilke konsekvenser bruken av homo som skjellsord får. Bruk filmen og spørsmålene som hjelpemidler for å skape refleksjoner og konsekvenstenkning og suppler med forslag til øvelser i klassen.

Lykke til!

Forslag til undervisningsopplegg:

Samle klassen og innled om at dere skal snakke om ordene vi bruker om og til hverandre. Spill av filmen og still deretter oppfølgingsspørsmål som bidrar til økt refleksjon hos elevene. Under følger forslag til spørsmål læreren kan stille.

Spørsmål

Nivået hos elevene kan variere utifra alder og kunnskap, det er derfor viktig at læreren har kartlagt klassen i forkant og velger spørsmål som passer best for å skape gode refleksjoner rundt filmen. Som regel vil spørsmålene komme naturlig ved at læreren følger opp meningene fra elevene med mål om at elevene reflekterer rundt konsekvens og empati rundt de som blir utsatt for skjellsordene. Det er ønskelig at læreren klarer å bidra til at elevene kommer med konstruktive løsninger på hva de kan gjøre for å forhindre videre bruk av skjellsord.

I denne filmen har vi problematisert skjellsordbruken av homo, deriblant at en del mennesker ser på homofile gutter som mer feminime og svakere enn heterofile gutter. Poenget med filmen er ikke at det fins en norm for atferd blant heterofile eller homofile gutter eller at jenter er svakere enn gutter. Poenget er at man i den gitte situasjonen har valgt å gi innholdet homofil et innhold som oppleves negativt for de som blir utsatt for det. Å stille spørsmål til elevene rundt bruken av ordet homofil og det ladete innhold i det, er derfor er fint utganspunkt for refleksjon og dialog.

  1. Hva er skjellsord?
  2. Har dere eksempler på skjellsord vi bruker?
  3. Hvorfor bruker vi skjellsord?
  4. Hvorfor er det så mange elever som bruker skjellsord?
  5. Hva er forskjellen på erting og mobbing?
  6. Hva tror dere er grunnen til at noen sier slemme/stygge ting til andre?
  7. Hvordan tror dere det oppleves for den som blir kalt stygge ting?
  8. Kjenner dere til episoder hvor noen ble kalt stygge ting?
  9. Hva skjedde?
  10. Hvorfor sa de/den det til ham/henne?
  11. Hvordan tror dere hun/ham følte det?
  12. Hva gjorde de andre i klassen?
  13. Sa noen ifra?
  14. Hvorfor/hvorfor ikke?
  15. Tenk hvis det hadde vært deg som ble utsatt for skjellsordene, hva hadde du villet at de andre i klassen skulle gjøre da?
  16. Hva er komplimenter?
  17. Kan dere gi eksempler på komplimenter?
  18. Hvorfor gir vi hverandre komplimenter?
  19. Hva føler dere når noen gir dere et kompliment?
  20. Hva er godt miljø i en klasse?
  21. Hva er utenforskap?
  22. Hvordan kan vi unngå at noen føler seg utenfor i en klasse?
  23. Hva skal til for at man blir godt likt i en klasse?
  24. Må alle være like?
  25. Må alle like hverandre like godt?
  26. Hva er respekt?
  27. Hva er toleranse?
  28. Hva er mobbing?
  29. Har dere eksempler på mobbing?
  30. Hvilke ord vi bruker til hverandre?
  31. Hva har det å si for trivselen i klasserommet?
  32. Tror dere at det er noen i klassen som har det vondt og føler seg alene, men ikke sier noe om det?
  33. Hva kan dere gjøre for å få et hyggelig miljø i klasserommet?
  34. Hva kan læreren gjøre?
  35. Hva kan foreldrene gjøre?
  36. Hva er fordommer?
  37. Hva er identitet?
  38. Hva er religiøs identitet?
  39. Hva er holdninger?
  40. Hvor får vi våre holdninger fra?
  41. Kan vi endre våre holdninger? Hvordan?
  42. Hva er stereotypier?
  43. Vil dere bruke skjellsordene når dere blir voksne? Hvorfor/hvorfor ikke?
Ord og begrep

Noen skeive fakta fra Skeiv Ungdom

Homofil
Person som kan bli forelsket og/eller bli seksuelt tiltrukket av noen av sitt eget kjønn. Begrepet omfatter både menn og kvinner, men brukes oftest om menn.

Lesbisk
Kvinne som kan bli forelsket i og/eller bli seksuelt tiltrukket av noen av sitt eget kjønn.
Ordet lesbisk kom på banen i Norge på 60/70 tallet, og mange kvinner motsatte seg begrepet den gang fordi de mente det signaliserte at de var annerledes enn menn. Andre igjen mener det er viktig å bruke ordet ‘lesbisk’ for nettopp å synliggjøre kvinnene, som ikke alltid har tatt eller fått så stor plass i den organiserte homobevegelsen.

Homofobi
Irrasjonell frykt, hat, intoleranse eller fordommer mot lhbt-personer. Homofobi kan komme til uttrykk gjennom verbal, fysisk, psykisk og seksuell trakassering av lesbiske, homofile, bifile, skeive og transpersoner, og heterofile personer som ikke oppfattes som hetero fordi de bryter mot stereotype kjønnsnormer.

Ha et svært bevisst forhold til hvordan, når og om du skal bruke disse ordene:

Homo
Homo er et ok ord å bruke i noen sammenhenger, men det har en tendens til å bli et skjellsord. Det er et av de mest brukte skjellsordene i skolegården, gjerne sammen med andre ord, for eksempel ’din jævla homo’. Homo kan også misbrukes av journalister som vil få en tabloid tittel, og kan tilsynelatende kombineres med alt. Det er ikke per definisjon noe galt i å bruke homo i kombinasjon med andre ord. Men det er ikke alltid greit. Homo henspeiler på både menn og kvinner – i motsetning til ’homse’ som brukes om homofile menn. Ved å skrive ’homseparade’ i stedet for ’homoparade’ beskriver man faktisk en parade utelukkende med homofile menn. En inkluderende måte å snakke på er å kalle det en skeiv parade, eller mangfoldsparade. Homo blir ofte brukt som en samlebetegnelse, men forbindes ofte først og fremst med homofile menn. Man bør tenke gjennom hva det er man vil omtale, og hva som utelates eller usynliggjøres ved å bruke ordet homo, i stedet for for eksempel begrepet skeiv.

Hatefulle ytringer, Delrapport 2:Forskning på hat og diskriminering: Helga Eggebø og Elisabeth Stubberud Institutt for samfunnsforskning, Rapport 2016:15

 

Mer materiale

Her kan du laste ned oppgaver som kan brukes i klasserommet.